Vi byrjar
med det språket Triana lærar i barndommen, dette kallar vi morsmål. Mange seier
at morsmål er det språket man får inn med morsmjølken. Dette er det språket ho arvar av sine
foreldre. Faren snakkar eit språk og mora snakkar eit anna, Triana har to
morsmål. Men det ho lærar først vil være hennar første-språk. Første-språk er nemleg
det første språket ho lærer, det ligg i ordet. Ho lærer mykje av miljøet rundt
seg. Mens om Triana lever i eit miljø med fleire språk, og lærar då eit til
språk, det vil då være hennar andre-språk. Nå kan Lise fleire språk og difor er
ho fleirspråkleg.
Triana er
minoritetsspråkleg, det vil seie at ho lærer eitt språk heime og eit anna ute i
samfunnet. Det språket ho då, lærar heime, altså morsmålet, vil være
minoritetsspråket. Det nye hun møter ute i samfunnet kallar vi majoritetsspråk
som er hennar andre-språk.
Når Triana
blir eldre skal ho byrja på skulen. Her lærar hun fleire språk. Disse nye språka,
som for eksempel engelsk, er hennar framandspråk. Det mange spurte Triana om på
skulen var om ho var tospråkleg. Tospråkleg vil si at ho kan to språk veldig
godt, eller at ho kan identifisere seg med begge. Triana fann ut at ho er den einaste
tospråklege jenta i klassen hennar.
Om ho bor
i heimlandet og lærar norsk, vil norsk være hennar framandspråk. Mens om ho bur
i Noreg og lærar norsk utan å ha det på skulen, vil det være hennar andre-språk,
for ho lærar det av miljøet rundt seg og ikkje som eit fag på skulen.
ANB- tolk det som du vil
ANB- tolk det som du vil