Selv om vi bor i et lite land oppe i nord med bare 5 millioner innbyggere, er vi unike når det kommer til språket vårt. Vi har to offiselle skriftlige målformer - bokmål og nynorsk - som begge er utgaver av norsk. Det er en flott variasjon i seg selv, men i tillegg til det har vi enda mer frihet når vi snakker - det er faktisk ingen offisielle regler for hvordan man skal snakke. I 1878 ble det til og med vedtatt en lov som sa at lærerne skal ta hensyn og tilpasse seg hvordan elevene snakker, noe som er en sterk kontrast til andre land hvor lærerne retter på talemålet til elevene.
Det er mange faktorer som spiller inn på hvordan vi snakker. Tradisjonelt er det hvor man kommer fra geografisk, som er den viktigste faktoren. Dette kaller vi
geolekter, eller et mer brukt ord:
dialekter. Dialekter finner man utbredt over hele verden, og er ikke noe som er spesielt for Norge. En annen faktor er
sosiolekter. Dette er noe som man ser særlig i byene, og som handler om samfunnsklasser som uttrykker seg på forskjellige måter - altså ulike sosiolekter. For eksempel kan man se ulike sosiolekter i gamle dager hvor embetsmenn og kjøpmenn snakket forskjellig fra bønder og arbeidere. Nå i vår tid kan vi se spor fra gamledagers sosiolekter i Oslo, hvor et klassisk eksempel er østkantmål og vestkantmål. På østkanten bodde som oftest arbeiderklassen, mens de høyere samfunnsklassene bodde i vest.
I Norge finnes det altså ingen offisielle regler for hva som er korrekt talemål. I bokmål og nynorsk derimot, våre to skriftspråk, er det regler for hvordan ordene skal bøyes og skrives. Andre land har slike offisielle regler for talemålet, og et slikt offisielt, godkjent, talemål kalles et
standartalemål. I Norge har vi ikke et standartalemål, men fordi vi har skriftspråkene nynorsk og bokmål, har vi nesten to standartalemål basert på skriftspråkene våre. Dessuten er bokmålsnært talemål svært utbredt i Norge, spesielt i de større byer som Oslo. Nynorsk derimot, er det få som snakker. De aller fleste som skriver nynorsk, har en eller annen form for dialekt de snakker.
Håper dette innlegget ga deg en større forståelse innenfor det flotte, norske språket vårt; og ikke minst at du som leser setter pris på denne unike friheten vi har til å snakke hvordan vi vil!
Skrevet av M.H.S -tolk det som du vil
Kilde:
Dahl, Berit m.fl.(2009): Grip teksten(Aschehoug)
