Dudes sier fuck, chicks sier lissom

Fuck!! Jeg skrek det ut rett foran trynet til Anine, jeg fikk helt noia. What have I done? Jo, faen meg sølt kaffe over hele PC’en min. Igjen. Fuckings nøyaktig en uke etter at jeg hadde holdt opp dataen og kaffe hadde rent ut som en foss i naturfagstimen.

Slik avsnittet er skrevet over, kunne jeg formulert meg muntlig, uten å tenke over at det var flere engelske ord der – ja, til og med en setning på engelsk. Flere slangord var det der òg, uten at jeg tenkte over “nå snakker jeg slang.” Slangordene sniker seg inn mellom samtalene i venninnegjengen. Kanskje du av og til støter på et slangord som du ikke er kjent med, men da blir det ordet også sakte men sikkert integrert inn i ungdomsspråket.  

Språket mitt, min idiolekt har blitt påvirket av de sosiolektene jeg omgås med. Selv om jeg er oppvokst på vestkanten i Oslo, har foreldrene mine alltid snakket med a-endinger, og derfor er språket mitt mer en blanding av øst- og vestkant sosiolektene, og ikke en av delene. Det er ikke bare hvor du kommer fra som har noe å si på språket, men hvem du omgås med og hvor gammel du er, er også store og viktige faktorer. Språket ditt er dynamisk.

Er du lege eller kunstner, 16 eller 86, kvinne eller mann, øst eller vest? Alle personer og alle steder i Norge, i Oslo, i nabolaget og til og med hver enkelt i familien har forskjellige type sosiolekter. Klisje - jeg vet, alle er forskjellige. Men alt som har med deg å gjøre har med ditt sosiolekt å gjøre.

Guttenes samfunn eller miljø består av det å være mann, være tøff. Du skal dominere og være modig, ha baller til alt. Dette kan være en grunn til at de fleste gutter bruker mye sånne ord som for eksempel fuck. Et hardt ord som slår til, som et slag i fleisen. Det har en sterk betydning i motsetning til for eksempel lissom. Lissom er et ord som kommer mest fra jenters munn. Jenters miljø består av mer gossip, lissom er et mer forsiktig ord. De fleste legger ikke så mye inn i det som et fyllord eller småord, flytene slang man ikke tenker over. Ubevisst ordforråd vil jeg kalle det. Ofte kan også lissom brukes til å legge inn et tonefall eller følelse i det du prøver å si. Lissom kan sammenlignes med smileyen vi legger inn i chatt eller SMS. Så det spørs hvordan du vil fremstå, hard og tøff eller “gossip” flytene.

Tolk dette som du vil -MHS og ANB.

Carl I. Hagen breier ut om norsk integrering

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/frp/carl-i-hagen-laer-barna-norsk-eller-mist-stoette/a/10122453/

 

 

*Tvungen barnehage ved dårlig norsk,
*Nekt barne-tv fra hjemlandet og
*Kutt støtte til foreldre som nekter, er bare noen av tiltakene til Carl I.Hagen.

Carl I. Hagen er politiker i FRP, og er ikke fornøyd med byrådsleder Stian Berger Røsland og resten av Oslos forsøk for integrering og norskopplæring. Han, og hans støtte fra egen partigruppe, leverte et forslag med tiltak til bystyret.

Hagen siterer til vg: "Vi kan ikke lenger sitte stille å se på at norske barn født av norske statsborgere møter på skolen første skoledag uten å kunne norsk. Det er omsorgssvikt, og omsorgssvikt får konsekvenser."
Å være norsk statsborger vil si at du har rett til å oppholde deg og arbeide i det aktuelle landet. Immigranter som kommer til Norge og får godkjent statsborgerskap, skal ifølge Hagen, passe på at barna lærer seg godt norsk på prikken, med en gang. Gjør de ikke dette, mener han også at dette skal få store konsekvenser, som tvungen barnehage eller kuttet støtte til foreldrene.

Forslaget får ikke bare god respons. Gruppeleder for Høyre i bystyret, Øystein Sundelin, mener at forslaget ikke kommer til å få flertall i styret eller gjennomslag.

Dette kan tolkes på mange måter. Hva er din tolkning og mening?  Kommenter nedenfor, og vær så direkte du vil.

- EBV og JØ

Engelsk truer norsk språk!

Hvis engelsk skal klare å ta over det norske språket, må vi starte å snakke engelsk, og mindre norsk. Med andre ord må engelsk være morsmålet vårt, det språket vi snakker hjemme fra barndommen. Hvor kommer flerspråklighet inn i bildet, jo for vi må kunne engelsk like godt som norsk om det skal ta over, og da må vi kunne to språk samtidig. Med språket kommer de viktigste elementene i kulturen. Gjennom måten vi kommuniserer med hverandre på, gir vi også et inntrykk av hvem vi er og hvor vi er fra. De som vokser opp i et flerspråklig miljø, blir flerkulturell. Det betyr at man får tilgang til to eller flere språk.

Engelsk truer norsk språk. Hvorfor? Jo, det er flere viktige årsaker til dette. Man har i dag lettere tilgang på transportmidler til andre land, vi blir mer påvirket av amerikanske Hollywood filmer og TV- serier, sosiale medier og mange internasjonale nyheter er på Engelsk og det er også et språk som man snakker i mange forskjellige land i verden. Det er ikke rart at det ofte dukker opp nye ord og former i norsk, både i skrift og tale, som kommer direkte fra eller er tydelig påvirket av Engelsk.

Alt dette utgjør en stor trussel mot det norske språket. Mange nordmenn, spesielt unge fordi de er raskere til å ta til seg nye ord enn voksne, bruker engelske ord og uttrykk i deres faste talemål. Fire av ti norske ungdommer foretrekker faktisk engelsk fremfor norsk. Når de (vi) blir eldre, skjer dette igjen med den neste generasjonen og vårt flotte norske språk vil bli gjenglemt for godt.

Hva vil det egentlig si å snakke og skrive engelsk? En viktig side er i hvor stor grad vi nordmenn kjenner det engelske språket. Det skal tydeligvis mer til for nordmenn å mestre et språk både skriftlig og muntlig. Hvis det engelske talemålet skal ha sjanse til å ta over norsk talemål må vi nordmenn ha kommet så langt at vi kommuniserer om hverdagslige temaer. Med andre ord må man ha en full idiomatisk forståelse. Ideomatisk betyr det spesielle med et språk. Nordmennene må altså beherske det engelske språket fullt ut når det gjelder lydforhold(fonologi), grammatikk(morfologi), setningsoppbygging(syntaks) og til slutt uttale(leksikon). Alt i alt må nordmennene bruke engelsk akkurat slik som norsken blir tatt i bruk i dag. Ut ifra domeneaspektet, språkbruksaspektet og språkstrukturaspektet er det litev sjanse for at engelsk vil ta over i Norge, hvis det skulle ha skjedd hadde det ikke vært før om mange hundre år, kanskje tusen. Hva slags engelsk vil egentlig ta over i Norge? Vi nordmenn er veldig opptatt av hva som er bra norsk, og hvordan vi på en best mulig måte kan kommunisere og uttrykke oss på. Skal engelsken som overtar i Norge være britisk eller amerikansk, eller kanskje en blanding? OM vi skal ha amerikansk eller britisk sosiolekt eller dialekt her i Norge er det mange som lurer på. Denne normen vil være redusert og forenklet i forhold til britisk og amerikansk engelsk. Denne normen vil være både språklig hjelpeløs og språklig fattig, og den vil på ingen måte kunne erstatte den norske telemåls og skriftspråksnormen. De aller fleste som bor i Norge snakker og skriver norsk. Bortsett fra en liten gruppe statsborgere. De fleste norske må bruke hverdagsdomenet som engels. Man regner den kritiske alderen for å lære seg et nytt språk er 16-19 år. Etter dette er det sjeldent man lærer seg et språk helt fullkomment. Altså hvis engelsk skulle ha tatt over en gang, måtte alle språkbrukere under 18 snakke engelsk. Hvis det var sånn at alle språkbrukere under 18 lærte seg engelsk helt perfekt, og generasjonene før der igjen også lærte det, ville det hvertfall tatt opptil 80 år før alle nordmenn kunne ta i bruk det engelske språket. De fleste under 18 har ikke en slik kompetanse i engelsk. Må vokse opp i et engelskspråklig samfunn for å få en idiomatisk forståelse. Ikke nok å bare møte engelsk på skolen, tv, film og internett. Allmenn god kompetanse i engelsk skrift og tale fører verken til språk overtaking eller språkdød.

Til tross for alt dette, tyder det ikke på at det norske språket er truet av engelsk. De engelske ordene vi bruker, utgir en liten del av det totale ordforrådet vårt.

Dette diktet er slik Øyvind Rimbereid ser for seg år 2480 og er hentet fra diktsamlingen hans SOLARIS korrigert.

Robots treng ne draumar.
SOMETIIMS ven aig ne svefndraum kan,
Aig draumen ein simpl, silly draum,
SO er den: Aig imago meg self
Lefa innside ein astroide vid hundre odder humans,
Reisen vekk fra System Sol,
Ne meir moons

(Øyvind Rimbereid, SOLARIS korrigert, Gyldendal, 2004)

Sammensatt tekst av J.Ø, C.E.T og E.B.V. TOLK DET SOM DU VIL.

Faen Kaja

Liker du norsk indiepop med ærleg tekst? Ja, da er Kaja Gunnufsen sitt nye album Faen Kaja noe for deg.

Den 25-år gamle Oslo jenta kan virkelig både skrive tekster og synge. Sangene handler for det meste om henne selv, og Kaja er rett på sak. Språket hennes er ærleg og egoistisk - på en ikke provoserende, men humoristisk og ironisk måte. Med fengende, lett pop melodi fanger hun lytterens oppmerksomhet inn i hennes egen verden fylt med forhåpninger, skuffelser, bikinisesong, drittvær, oslo, kaffebrenneriet og instagram for å nevne noe. Kaja leker rett og slett med språket, og sier det hun vil.

Faen Kaja er en stor anbefaling til alle som liker litt annderledes, ærlig, ironisk og norsk musikk. Under er noen utdrag fra sangene hennes, og sangen Faen ta.

"Og jeg er den jenta som ingen vil ha..
Men med 700 facebook venner, går det bra"

Uke 53/LOL - Kaja Gunnufsen

"jeg ser på instagram at du er på trening

det er slik informasjon som gir livet mening"

Desp - Kaja Gunnufsen

"Og jeg har begynt å trene for å bli en av de pene

men faen kaja du er 

fortsatt alene"

Faen ta - Kaja Gunnufsen

Faen ta - Kaja Gunnufsen


M.H.S - Tolk det som du vil!

Alle må huske å støtte hverandre i hverdagen!
Mange glemmer hvor stor forskjell de kan gjøre på et annet menneskets liv.
Send positiv energi og du vil merke energi komme tilbake til deg! 

GJØR MOT ANDRE SOM DU VIL AT ANDRE SKAL GJØRE MOT DEG!

ANB -tolk det som du vil

Jeg velger meg april!

av Bjørnstjerne Bjørnson

Jeg velger meg april
I den det gamle faller,
i den det ny får feste;
det volder litt rabalder,-
dog fred er ei det beste,
men at man noe vil.

Jeg velger meg april,
fordi den stormer, feier,
fordi den smiler, smelter,
fordi den evner eier,
fordi den krefter velter,-
i den blir somren til!

-love the life you live-
-live the life you love-


ANB -tolk det som du vil

https://www.youtube.com/watch?v=86yrETu1BN4

Her har vi intervjuet både lærere og elever ved Hartvig Nissen skole. Vi tok en sjekk rundt blandt folk og fant ut litt om deres forhold til norskfaget ;) Vi har fått med et vidt antall forskjellige personer uten at det ble for mange, for da blir det kjedelig! Håper du koser deg med denne godbiten!

-tolk det som du vil

Kva er eigentleg eit språk?

                             
 Wikipedia seier: “Språk (på riksmål også sprog) er et dynamisk sett av synlige, hørbare eller følbare symboler for kommunikasjon og elementer som brukes for å manipulere dem”

Men dykk vet kva norsklæraren seier, kjelder må vere truverdige. Og kven forstår noko av dette uansett? Det er meiningslaust og skreve av ei 70 år gamal professor.

SNL seier: “Språk, den egenskap å frembringe hørbare (tale) eller synlige (tegn, skrift) ytringer som inneholder informasjon om sanseinntrykk, tanker, følelser og så videre, fra et individ til et annet individ”

Mykje av dette er for avansert for oss unge. 

Her kjem min eigen definisjon:

Kattar kan mjaue og male, hundar bjeffar og knurrar, alle levende skapningar har ei form for kommunikasjon.

Vi har menneskespråk.

Eit av kjenneteikna for språket vårt kan vi illustrere ved å endre på ein enkelt bokstav i ord som elles er like. Dersom vi bruker ordet foss og byter ut første bokstav med andre bokstavar får vi til dømes,

Moss-voss-oss-boss. Ord som har ei heilt anna meining.

Alt språk i verda er laga på denne måten. Berre tenk på det. Den einaste forskjellen er at det er ulike teikn eller bokstavar.

 Noko av det som gjer eit menneskespråk til eit språk er dei felles kjenneteikna vi finn.

Teikn eller bokstavar satt saman. Hugsar du korleis du lærte dei fyrste orda i fyrste klasse?

F+i+s+k+e+n s+y+m. Dette kallast for ei lydplan. Enkeltord for seg sjølv.

Så kjem ordplanen der kvart element har eit innhald. Fisken, sym.

Til slutt grammatikken(setningane) der delane blir satt saman. Fisken sym.
Det eg tenkjer er det viktigaste med språket vårt, er at det er ein måte å gjere deg forståeleg. Om det er å skrive, snakke eller døvespråk, så formulerer vi noko vi vil at andre skal forstå, noko som skal frem.
Vi kan takke verda for at vi har eit språk. Kva skulle vi gjort utan det? Korleis hadde det vori mulig å kommunisere? Det er derfor dette temaet fasinerer meg.

Kjelder:

Simonsen, Hanne: http://snl.no/spr%C3%A5k Lastet ned 1.april 2013

Anonym http://no.wikipedia.org/wiki/Spr%C3%A5k Lastet ned 28.mars 2013

Dahl, Berit m.fl.(2009): Grip teksten(Aschehoug)  

EBV -tolk det som du vil

Norsk er så mangt

Selv om vi bor i et lite land oppe i nord med bare 5 millioner innbyggere, er vi unike når det kommer til språket vårt. Vi har to offiselle skriftlige målformer - bokmål og nynorsk - som begge er utgaver av norsk. Det er en flott variasjon i seg selv, men i tillegg til det har vi enda mer frihet når vi snakker - det er faktisk ingen offisielle regler for hvordan man skal snakke. I 1878 ble det til og med vedtatt en lov som sa at lærerne skal ta hensyn og tilpasse seg hvordan elevene snakker, noe som er en sterk kontrast til andre land hvor lærerne retter på talemålet til elevene.

Det er mange faktorer som spiller inn på hvordan vi snakker. Tradisjonelt er det hvor man kommer fra geografisk, som er den viktigste faktoren. Dette kaller vi geolekter, eller et mer brukt ord: dialekter. Dialekter finner man utbredt over hele verden, og er ikke noe som er spesielt for Norge.  En annen faktor er sosiolekter. Dette er noe som man ser særlig i byene, og som handler om samfunnsklasser som uttrykker seg på forskjellige måter - altså ulike sosiolekter. For eksempel kan man se ulike sosiolekter i gamle dager hvor embetsmenn og kjøpmenn snakket forskjellig fra bønder og arbeidere. Nå i vår tid kan vi se spor fra gamledagers sosiolekter i Oslo, hvor et klassisk eksempel er østkantmål og vestkantmål. På østkanten bodde som oftest arbeiderklassen, mens de høyere samfunnsklassene bodde i vest.

I Norge finnes det altså ingen offisielle regler for hva som er korrekt talemål. I bokmål og nynorsk derimot, våre to skriftspråk, er det regler for hvordan ordene skal bøyes og skrives. Andre land har slike offisielle regler for talemålet, og et slikt offisielt, godkjent, talemål kalles et standartalemål. I Norge har vi ikke et standartalemål, men fordi vi har skriftspråkene nynorsk og bokmål, har vi nesten to standartalemål basert på skriftspråkene våre. Dessuten er bokmålsnært talemål svært utbredt i Norge, spesielt i de større byer som Oslo. Nynorsk derimot, er det få som snakker. De aller fleste som skriver nynorsk, har en eller annen form for dialekt de snakker.

Håper dette innlegget ga deg en større forståelse innenfor det flotte, norske språket vårt; og ikke minst at du som leser setter pris på denne unike friheten vi har til å snakke hvordan vi vil!

Skrevet av M.H.S -tolk det som du vil

Kilde: Dahl, Berit m.fl.(2009): Grip teksten(Aschehoug)

Kva er gramatikk?

Etter mange spørsmål fra dere trofaste lesere, skal eg i dag ta for meg det hyppige spørsmålet: Kva er eigentleg grammatikk?

Eg tar sjølvsagt utgangspunkt i det Norske språket. Eit viktige punkt under grammatikk er kva som kjenneteiknar uttale og skrift. Eit spesielt drag ved dei fleste former av norsk og svensk jamført med andre europeiske språk er dei såkalla tonelaga eller tonema, som gjer at vi kan skilje mellom ordpar som bønder og bønner, badet og bade. Tonema i Noreg er det dei som lærar norsk som andre språk har mest problem med å lære. Heldigvis gjer det ikkje så mykje, for i Noreg har vi dialektar som også klarer seg utan dette skiljet. Disse dialektane finner vi i området rundt Bergen, og delar av Nord-Noreg.  

Så til eit anna viktig tema som også går under grammatikk; Vokalar og konsonantar. Alfabetet vårt består av ni vokalar a-e-i-o-u-y-æ-ø-å, resten består av konsonantar. Eg anbefaler alle å ta i bruk min huskeregel: At vokalar er bokstaver du kan syngje på, det vil si at du kan holde tonen lenge når du uttalar ordlyden til bokstaven; Aaaaaaaaa

Samskrivning og særskrivning:

Vi kaller det samskrivning når to ord slås sammen til eit. To eksemplar er boblebad og sjokoladekake.
Vi kallar det særskriving når to ord som hører saman, skrives i to ord, for eksempel i går og til sjøs.

Nokre språk kan ha veldig mange bøygningsformer. Til dømes, på Finsk kan eit substantiv ha meir enn femten bøyingsformer. På finsk og mange andre språk i verda har dei ingen artiklar, verken bestemt eller ubestemt. Folk som snakkar slike språk, har derfor problem med å velje rett form av substantivet på norsk.

 

Setningsanalyse er rett og slett analyse av setningar. Ein setning inneheld forskjellige ledd som til samen gir ein meining. Om meininga er god eller ei, er opp til deg sjølv å tolke. Det å finne dei ledd, blir kald å analysere ein setning. Det første leddet seier kva som skjer, og blir kalt verbal (V). Det andre leddet fortel kven eller kva som gjør noe. Dette leddet kallar vi subjekt (S). Setningsleddet som fortel om tid, sted, måte og mengde, kaller vi adverbial (A). Ganske så kjedeleg spør du meg, men er det nokre som spør meg?

I norsk og dei fleste andre språka i Europa bruker subjekt (S), verbal (V) og objekt (O) å komme etter kvarandre. Guten kjøpte den grøne buksa. Denne ordstillinga kan vi kalle SVO. På Spansk ville man sagt nesten det same: Èl compra los pantalones verdes. Han kjøpte de buksene grøne. MEN på tyrkisk ville det blitt: çocuk yeşil pantolon aldım. Hvis du skjønte like lite som meg, kan eg resonnere meg til at du ikkje er tyrkisk. Det eg kan si om dette er at her står verbalet til slutt og ordstillinga blir SOV.  

Jaja, nok grammatikk for i dag. Tolk det som du vil. ¡Adios amigos!

(-Dette innlegget er samansett av JØ og CET)

Korleis snakkar du - eigentleg?

I mellom alle desse informative og grammatisk tilfredstillande tekstane, kan du lette på språkhjartet med ein lita quiz frå sjølvaste Aftenposten. Er du gatesmart, østkant, vestkant eller urban Oslo slik som oss i mac-ej? Ta testen linket under!

http://www.aftenposten.no/kultur/article3569012.ece

Dagens outfit - nissenstyle

-tolk det som du vil 



Sko//Converse
Bukse//Abercrombie&Fitch
Genser//Monki
Hatt//Høyer
Sekk//India