Engelsk truer norsk språk!

Hvis engelsk skal klare å ta over det norske språket, må vi starte å snakke engelsk, og mindre norsk. Med andre ord må engelsk være morsmålet vårt, det språket vi snakker hjemme fra barndommen. Hvor kommer flerspråklighet inn i bildet, jo for vi må kunne engelsk like godt som norsk om det skal ta over, og da må vi kunne to språk samtidig. Med språket kommer de viktigste elementene i kulturen. Gjennom måten vi kommuniserer med hverandre på, gir vi også et inntrykk av hvem vi er og hvor vi er fra. De som vokser opp i et flerspråklig miljø, blir flerkulturell. Det betyr at man får tilgang til to eller flere språk.

Engelsk truer norsk språk. Hvorfor? Jo, det er flere viktige årsaker til dette. Man har i dag lettere tilgang på transportmidler til andre land, vi blir mer påvirket av amerikanske Hollywood filmer og TV- serier, sosiale medier og mange internasjonale nyheter er på Engelsk og det er også et språk som man snakker i mange forskjellige land i verden. Det er ikke rart at det ofte dukker opp nye ord og former i norsk, både i skrift og tale, som kommer direkte fra eller er tydelig påvirket av Engelsk.

Alt dette utgjør en stor trussel mot det norske språket. Mange nordmenn, spesielt unge fordi de er raskere til å ta til seg nye ord enn voksne, bruker engelske ord og uttrykk i deres faste talemål. Fire av ti norske ungdommer foretrekker faktisk engelsk fremfor norsk. Når de (vi) blir eldre, skjer dette igjen med den neste generasjonen og vårt flotte norske språk vil bli gjenglemt for godt.

Hva vil det egentlig si å snakke og skrive engelsk? En viktig side er i hvor stor grad vi nordmenn kjenner det engelske språket. Det skal tydeligvis mer til for nordmenn å mestre et språk både skriftlig og muntlig. Hvis det engelske talemålet skal ha sjanse til å ta over norsk talemål må vi nordmenn ha kommet så langt at vi kommuniserer om hverdagslige temaer. Med andre ord må man ha en full idiomatisk forståelse. Ideomatisk betyr det spesielle med et språk. Nordmennene må altså beherske det engelske språket fullt ut når det gjelder lydforhold(fonologi), grammatikk(morfologi), setningsoppbygging(syntaks) og til slutt uttale(leksikon). Alt i alt må nordmennene bruke engelsk akkurat slik som norsken blir tatt i bruk i dag. Ut ifra domeneaspektet, språkbruksaspektet og språkstrukturaspektet er det litev sjanse for at engelsk vil ta over i Norge, hvis det skulle ha skjedd hadde det ikke vært før om mange hundre år, kanskje tusen. Hva slags engelsk vil egentlig ta over i Norge? Vi nordmenn er veldig opptatt av hva som er bra norsk, og hvordan vi på en best mulig måte kan kommunisere og uttrykke oss på. Skal engelsken som overtar i Norge være britisk eller amerikansk, eller kanskje en blanding? OM vi skal ha amerikansk eller britisk sosiolekt eller dialekt her i Norge er det mange som lurer på. Denne normen vil være redusert og forenklet i forhold til britisk og amerikansk engelsk. Denne normen vil være både språklig hjelpeløs og språklig fattig, og den vil på ingen måte kunne erstatte den norske telemåls og skriftspråksnormen. De aller fleste som bor i Norge snakker og skriver norsk. Bortsett fra en liten gruppe statsborgere. De fleste norske må bruke hverdagsdomenet som engels. Man regner den kritiske alderen for å lære seg et nytt språk er 16-19 år. Etter dette er det sjeldent man lærer seg et språk helt fullkomment. Altså hvis engelsk skulle ha tatt over en gang, måtte alle språkbrukere under 18 snakke engelsk. Hvis det var sånn at alle språkbrukere under 18 lærte seg engelsk helt perfekt, og generasjonene før der igjen også lærte det, ville det hvertfall tatt opptil 80 år før alle nordmenn kunne ta i bruk det engelske språket. De fleste under 18 har ikke en slik kompetanse i engelsk. Må vokse opp i et engelskspråklig samfunn for å få en idiomatisk forståelse. Ikke nok å bare møte engelsk på skolen, tv, film og internett. Allmenn god kompetanse i engelsk skrift og tale fører verken til språk overtaking eller språkdød.

Til tross for alt dette, tyder det ikke på at det norske språket er truet av engelsk. De engelske ordene vi bruker, utgir en liten del av det totale ordforrådet vårt.

Dette diktet er slik Øyvind Rimbereid ser for seg år 2480 og er hentet fra diktsamlingen hans SOLARIS korrigert.

Robots treng ne draumar.
SOMETIIMS ven aig ne svefndraum kan,
Aig draumen ein simpl, silly draum,
SO er den: Aig imago meg self
Lefa innside ein astroide vid hundre odder humans,
Reisen vekk fra System Sol,
Ne meir moons

(Øyvind Rimbereid, SOLARIS korrigert, Gyldendal, 2004)

Sammensatt tekst av J.Ø, C.E.T og E.B.V. TOLK DET SOM DU VIL.